=Kaffe
Av: Astrid Stenvold / Video og bilder: Michelle Lundring Smith
– Vent litt, jeg skal bare gi han en klem.
Det sier Maud Anniken Nordengen. Før vi starter intervjuet hilser hun hyppig på de besøkende som skal innom kafeen. Maud Anniken er 55 år og har jobbet som barista på =Kaffe siden dørene åpnet i juni i 2017. Hun forteller at de har byens fineste gjester.
– Det er alltid så hyggelig å komme på jobb, for jeg er veldig glad i alle slags møter med mennesker. Jeg vet ikke hvem vi ikke har hatt som gjest her. Vi har alt fra mannen på gata til ministre og kronprinsparet her, så det er veldig gøy.
Opplært av de beste
Kafeen har to avdelinger i Oslo, en i Akersgata og en på Lovisenberg. Det er små og intime kafeer, med en lun atmosfære. Forskjellen fra andre kaffebarer er at her sitter ikke folk så opptatt av mobilen og PC-en sin, men folk snakker med hverandre. Hvis det er dårlig plass, gjør folk plass til hverandre.
– Jeg tror gjestene føler seg velkomne, og at de merker at vi liker å være her. Jeg tenker at hvis ikke de kommer inn med et smil, skal jeg hvert fall prøve å få dem til å dra med et smil. Det er heller ingen musikk, så man hører bare larmen av folk som prater sammen, forteller Maud Anniken.
På =Kaffe får folk fra rus- og gatemiljøet mulighet til å jobbe og tjene egne penger og få kompetanse innen feltet. Maud Anniken forteller at de har blitt opplært av de beste, og at de blant annet har vært på kaffeplantasje i Rwanda og lært mye om kaffe. Med erfaringer fra verden over, er det ikke rart at kaffen her er utrolig god.
“For min egen del kunne jeg knapt nok skrive ordet “kaffe” før jeg begynte her, men nå kan jeg mye mer. ”
– For min egen del kunne jeg knapt nok skrive ordet "kaffe" før jeg begynte her, men nå kan jeg mye mer. Noen dager begynner jeg klokken halv syv på morgenen, og da er jeg oppe klokken fem. I mitt tidligere liv var det jo da jeg la meg, hvis jeg i det hele tatt la meg.
– Stabilt nettverk er avgjørende
Maud Anniken har ruset seg i 20 år, og brukte både amfetamin, hasj og valium. Nå har hun vært rusfri i over fire år. Hun forteller at livet hennes har forandret seg veldig etter at hun begynte å jobbe på =Kaffe.
– Det har vært hard jobbing. Mange lange dager, uker og måneder for å slutte. Men så begynner man å se lyset i enden av tunellen etter hvert, og livet mitt ble bare bedre og bedre. Jeg har bygd opp et nytt nettverk rundt meg, og har kuttet ut omtrent 95 prosent av de jeg hang med tidligere. Jeg har mange som heier på meg når ting er vanskelig.
Hun forteller videre at det å ha et stabilt nettverk rundt seg har vært helt avgjørende for henne. Det har hun fått blant annet gjennom å jobbe på =Kaffe.
– Jeg føler meg ikke noe bedre enn noen andre, jeg føler meg bare heldig. Det er ikke alle som har det nettverket. Jeg har ikke så stor familie, men de er der alltid for meg. Det er ikke alle som er så heldige som meg. Jeg er veldig glad for at jeg gjør dette. Nå bruker jeg ikke lenger penger på rus, men jeg sparer pengene for å reise til Trondheim for å besøke barn og barnebarn, sier hun.
– Tidligere bare eksisterte jeg, nå lever jeg.
Dette intervjuet ble gjort før smittevernstiltakene ble innført i Norge.
