Fransk opplevelse; Brasserie Coucou på Solli
Tekst & foto: Karoline Paasche
Mmm, vellagrede viner, modne oster, frisk sjømat og nybakt brød. Akk ja, den som bare var i Frankrike…
Neida, du trenger ikke å drømme deg så langt bort. Faktisk holder det å ta 12-trikken til Solli. Et par minutter gange fra trikkeholdeplassen holder nyåpnede Brasserie Coucou til, en splitter ny restaurant i Henrik Ibsens gate. Den er startet opp av gjengen som står bak de suksessrike restaurant- og vinbarene Cru og Ludo. Denne gangen kjører de en gjennomført fransk stil fra meny til dekor.
Fra starten får man straks følelsen av at her vil jeg komme til å svi av noen kroner for et fullverdig måltid. Men har du noe å feire, så vil vi anbefale å legge den hit. Og husk - det er du som bestemmer hvor liten eller stor anledningen trenger å være for å fortjene ei lita feiring.
Fransk ´snaddermat´
First things first, vi snakker selvsagt om maten. Da vi kom til bordreservasjonen var ikke alle like sultne. Det var heldigvis ingen problem, vi bestilte det hver enkelt av oss ville ha og endte opp med å dele litt på kryss og tvers.
Mens vi ventet fikk vi begynne med brød og smør, og ikke av hva som helst slag. Dette kan vi med hånda på hjerte si var det beste brødet vi har smakt, og dette på tross av undertegnedes tidligere bakeri-karriere. Det var varmt inni og sprøtt i skorpen, og smøret var lett, mykt og luftig. Da vi sneiet kniven gjennom smøret kom luftboblene til syne. Det var helt fantastisk, og vi ble pent nødt til å be om påfyll flere ganger. Men når man først skal ut å spise, holder det ikke med brød, uansett hvor godt det er.
Vi bestilte også østers med en slags saus til å helle over. Tarteletter med løyrom og løksalat, vakkert presentert på et fat. Vi fikk selv fikk sprøyte ut rogn og rømme på de små kjeksene fra små, delikate poser. Dette må være den minste maten vi har spist. Kjeksen var ikke mer enn halvannen centimeter i diameter! God og rund i smaken, men latterlig smått. Følelsen av eksklusivitet kan dog ingen ta fra dem!
Vi mesket oss også med ‘charcuterie’, en fjøl med ulike skinker, pâté og sylteagurker. Dernest en entrecôte med Café de Paris-smør, brokkolini, kantareller, nypoteter og rødvinsaus. En særdeles oppgradert søndagsmiddag, og nydelig på smak, kjøttet spesielt. Avslutningsvis fikk vi et brett med et utvalg franske oster, tynne knekkebrød og syltetøy for å runde av måltidet. En herlig dessert, på fransk vis.
Hjertelig service
Kjøkkenløsningen var åpen og gjestene kunne speide inn og holde et øye med kokkene og hva de holdt på med. Det er sikkert slitsomt for dem å stå “på utstilling” hele kvelden, men det er et underholdningsmoment i seg selv, og viser at de ikke tar noen snarveier eller har noe å skjule når det kommer til tilberedelsen av maten.
En ting Brasserie Coucou virkelig fortjener skryt for, er servicen. Vår servitør var en blid, middelaldrende mann fra Estland med en troverdig fransk aksent og en vits i ermet. Han var hyggelig, passe personlig og morsom, uten å bli pågående. Han lot til å ha øyne i nakken og var der for å fylle på av drikke uten at vi trengte å si noe.
Da vi gikk tok samtlige servitørene farvel på vei ut døra. Disse er som nevnt nye i gamet, med åpning for noen uker siden, og det er åpenbart viktig for dem å danne et godt rykte gjennom gode forhold til sine besøkende. Det har de fått til så langt, og det som var så fint var at det hørtes ut som om det kom fra hjertet.
En kresen tidligere pariser
Da vi ankom lokalet var det så og si allerede fullt. Det pleier å love godt. Det naturlige dagslyset kunne utnyttes utover kvelden, før de måtte hente støtte i takspotter som kastet et gulaktig, dunkelt lys over bordene.
Det var sittemøbler i mørkt treverk, og grønne planter gikk igjen på vegger og i taket. Store vinduer dekker hele veggen som vender ut mot Cort Adelers gate. Gulvet er belagt i svart og hvitrutede fliser og i bakgrunnen hørtes fransk musikk. Heldigvis ikke sjenerende, volumet var lavt og det fint an å snakke over den stemningsfulle bakgrunnsmusikken.
Men; alle vet at det skal mer til enn et par østers for å gi assosiasjoner til Frankrike. Som en tidligere pariser er man blitt kresen og gleden var stor over å besøke et nytt franskinspirert spisested i Oslo. Her fikk man mye av de samme vibbene, og uten de beryktede, frekke servitørene.
Hit kommer vi derfor gledelig tilbake! Samtidig som at alle forventninger ble innfridd og mer til, virket stedet laidback og ikke stivt. Vi fant ingen kleskode, men kelnerne og gjestene var pent kledd i tøyet, så vi ville ikke kommet hit ikledd joggebukse.