Hengebrua over Bjørnsjøhelvete
Tekst & foto: Kjersti Lien
Du har kanskje sett bilder av den spektakulære hengebrua i Nordmarka? Vi har tatt turen og viser deg veien.
Det var tidligere tømmerfløtere som ga denne delen av elva navnet Bjørnsjøhelvete. Ta turen, så kanskje du ser hvorfor, og ikke minst får oppleve broen på en halvannen times tur.
Utsikt over Bjørnsjøelva
Hengebrua over Bjørnsjøhelvete er litt av et skue, uansett årstid. Kanskje ekstra magisk er det nå i vinterhalvåret. Den rundt 20 meter lange hengebrua svaier og bølger over det stupbratte juvet, til lyden av den buldrende Bjørnsjøelva langt under deg, om du tør å begi deg ut på selve brua riktignok. Å sette føttene ut på treplankene er på eget ansvar, og for vår del - med hjertet i halsen.
Vi kunne ikke valgt en bedre dag å gå på. Skyfri himmel, strålende sol og fire plussgrader ga oss litt etterlengtet D-vitamin. Turen tok lenger tid enn vi hadde sett for oss, så det kan være en god idé å beregne litt ekstra tid før mørket senker seg. Når det er sagt, så var det virkelig noe for seg selv å tusle rundt i solnedgang.
I det vi var fremme ved brua sørget værgudene for et rosa lokk på himmelen, som reflekterte på den hvitdekte bakken.
Hvordan finne frem?
Det er mange måter å komme seg til hengebrua på. Vi tok bussen til Hammeren i Maridalen og gikk til fots herfra. Her fulgte vi en grusvei (nå isvei) et stykke opp til Skjærsjødammen. På denne tiden er det glatt, så brodder er å anbefale. Det hadde ikke vi, så litt knall og fall ble det. Like etter at vi var fremme ved Skjærsjødammen tok vi til høyre, inn i skogen. Herfra fulgte vi til venstre, mot Bjørnholt.
Det var dårlig skiltet store deler av veien, men på veien mot Bjørnholt fulgte vi skisporene en god stund, før vi fikk øye på to blå piler. Herfra fulgte vi blåmerkede trær omtrent hele veien frem til brua. På et tidspunkt krysser vi igjen grusveien, så om du ønsker en kortere tur kan man følge denne.
Psst! Om du kunne tenkt deg å ta denne turen på ski, kan både det og masse annet lånes i Oslo. Vi har laget en oversikt over hvor du kan låne ustyr.
Litt inne i skogen igjen er det på tide å ta av ned mot elva. Det skal være en tydelig sti ned, men den er ikke oppmerket. På grunn av snø kan den være vanskelig å få øye på. Vi er usikre på om vi i det hele tatt fulgte noen sti (!), men vi fant likevel veien ved å følge vannet og lytte til elva. Om du passerer en høyspentmast, så har du gått litt for langt. Det erfarte vi!
Vi brukte nærmere to timer frem til brua, etter litt knoting med å finne frem. De timene var imidlertid veldig verdt det da vi først var fremme. Vi våget oss såvidt ut på brua, men det føltes overraskende trygt, dersom du skulle være i tvil. Det er også sikret med høye gjerder rundt, så noen fare for å falle ned skrenten er det ikke. Det står også en benk like ved, som kan være fin å nyte nistepakka og en kopp kakao på.
Tilbaketuren ble i seg selv en fin opplevelse. Mørket begynte å sette inn, men med stjerneklar himmel og fullmåne var det ganske koselig. Vi fikk også et nært møte med skogens konge, og det med skrekkblandet fryd. Ned til busstoppet igjen brukte vi langt kortere tid, da vi fulgte veien ned. Neste gang satser vi på å se elva i et større volum. Vi anslår at turen tar nærmere halvannen time om du er heldig og treffer på veien. Du trenger heller ikke være spesielt erfaren for å ta turen til hengebrua. God tur!
Psst! Har du lyst til å sjekke ut flere turer i oslomarka? Ta en titt på våre turartikler, og plukk ut din neste ekspedisjon!
